What is the deal with legal streetart?

– Patetisk streetart

Billedkunstner Anders Eiebakke drev selv med graffiti på 80-tallet, og har siden arrangert flere graffitiutstillinger. Heller ikke han synes beslutningen er et uttrykk for dobbeltmoral.

– Nei, det er kanskje selvmotsigende, men ikke dobbeltmoralsk. For dem som står bak er dette bare en måte å tjene penger på, samtidig som man prøver å være kontroversiell.

Også han tror hyllesten av streetart kommer av at den er mer åpen, mens graffitien er blitt kalt introvert.

– Streetart benytter seg av «gamle» uttrykk som tidligere har vært brukt politisk og i massemedia, og som derfor er lett gjenkjennelige. Den er grafisk tydelig, og veldig lett å få til å se bra ut. Samtidig er tags vanskelig å forstå, sier Eiebakke, som mener det er feil at streetart er så godt etablert.

– I kunstverdenen har den i hvert fall relativt lite innflytelse etter at den i en kort periode ble møtt med stor interesse.

Han synes det er ironisk at streetart tilsynelatende aksepteres så lett, når det egentlig er mye vanskeligere å lage gode tags.

– Litt forenklet kan man si at streetart er for de som ikke lykkes med graffiti. Se på Banksy (verdens mest profilerte streetart-artist), han var jo egentlig en mislykket graffitiartist. Jeg mener streetart i dag er patetisk, den er selvrefererende og uinteressant, sier Eiebakke.

Se artikkel aftenposten.